Rådmannen underdriver mobbeproblemet!

15. november 2011
Posted in Nyheter

Vårt styremedlem Marit S. Bjørkevoll har publisert glimrende artikkel om mobbing i Stavanger Aftenblad. Den tar for seg rådmannens alvorlige underdrivelse av mobbeproblemet i Stavangerskolen. Denne artikkelen førte til at foreldre til to alvorlige mobbesaker har henvendt seg til oss. I tillegg har Stavanger Kommune invitert foregangsskolen i artikkelen til å dele sine erfaringer.

"Et mobbemiljø er et utrygt miljø for alle. Mobbing skaper frykt og engstelse hos mange barn, ikke bare hos dem som er i mobbens søkelys for øyeblikket. I et miljø der de voksne ikke griper inn mot mobbing, får mobberne stor makt."

Artikkelen ble publisert i Stavanger Aftenblad 15. november 2011.

Som engasjert i mobbesaken, sitter jeg en ettermiddag og leser gjennom Sak 84-10 - Tiltak mot mobbing i Stavangerskolen. Der står det mye bra om nasjonale føringer og opplæringsloven, om handlingsplaner og manifester og om helhetlig og samordna innsats. Så kommer jeg til "Rådmannens vurdering", og jeg hopper i stolen: "Rådmannen mener at trivselen i Stavangerskolen for de aller fleste elever er god. Omfanget av mobbing i reelle tall er ikke stort" Hva? Det reelle tallet er ikke stort? Det er snakk om 730 barn i Stavanger som hvert år får barndommen og i mange tilfeller livene ødelagt. På landsbasis er det 37500 barn. Ikke stort? To setninger nedenfor følger det tamt: «Selv om tallene ikke er relativt lavere, vil mobbing ha store konsekvenser for de som utsettes for det». Dette er faktisk en alvorlig underdrivelse, og vitner om mangel på forståelse for hva mobbing faktisk dreier seg om. Konsekvensene av mobbing begrenser seg ikke til offeret. Et miljø preget av mobbing er et dårlig oppvekstmiljø for alle barn. Og kostnadene ved mobbing bæres ikke av offeret alene; mobbing medfører store samfunnsmessige kostnader.

Et mobbemiljø er et utrygt miljø for alle. Mobbing skaper frykt og engstelse hos mange barn, ikke bare hos dem som er i mobbens søkelys for øyeblikket. I et miljø der de voksne ikke griper inn mot mobbing, får mobberne stor makt. Ingen av barna kan føle seg trygge for mobben. Mange av barna vil føle seg presset til å delta i mobbingen, andre vil forsøke å gjøre seg usynlige. Et mobbemiljø er et terrorvelde hvor barna hele tiden vil gå på tå hev; en feil kommentar, feil klær, feil venner eller feil hva som helst kan utløse mobbens nådeløse dom: Du er ikke en av oss, du er ikke akseptert, du er… ingenting.

Hvordan de voksne håndterer mobbing har også en viktig oppdragende dimensjon. Alle foreldre vet at barn gjør det de voksne gjør, ikke det de sier. Det hjelper ikke hvor mye de voksne messer om at vi alle må være snille mot hverandre, hvis vi ikke viser i handling at vi tar mobbing på alvor. Det norske folk ønsker å fremstå som et inkluderende og generøst folk. Da må vi også lære barna våre at inkludering og generøsitet lønner seg. Det lærer de ikke i et mobbemiljø. Barna må ikke få gå på selvstyr. Det er jobben vår som foreldre og lærere å lære barna hva som er greit og hva som ikke er det. Alle barna er tjent med at de voksne tar den jobben på alvor: Barnet som slipper å bli mobbeoffer; De andre barna, som lærer at inkludering og omtanke er viktig; Og mobberen, som hindres i å utvikle seg til et kronisk problem for seg selv og samfunnet rundt.

Mobbing gir store helseskader og store helsekostnader. Mobbing medfører en betydelig helserisiko, og en undersøkelse gjort av Gunilla Klensmeden Fosse ved Leistad distriktpsykriatriske senter i Trondheim viste at over 60 % av pasientene som kom til behandling, var blitt mobbet som barn. I dag er mer enn 1 av 10 nordmenn sykemeldt eller uføretrygdet. Det koster samfunnet mer enn 60 milliarder i året. Det er et reelt tall. Et tall med 9 nuller bak. Nærmere 1 av 3 er uføretrygdet med mentale lidelser som hoveddiagnose (Mykletun A, Øverland S, Dahl). Dersom vi kobler disse tallene sammen med funnene fra Trondheim, kan vi anta at opp i mot 50 % av disse har psykiske vansker som følge av mobbing. For å oppsummere: Mobbing koster det norske samfunn opp mot 10 milliarder kroner i året.

Rådmannen må sette inn tiltak som virker! NIFU rapporten om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering bestilt av utdanningsdepartementet har stilt spørsmål ved effekten av mange av mobbeprogrammene, men rapporten forteller oss også noe svært interessant. Den viser  til at skoler som ikke har mobbe-program, også kan få til gode resultater, og Jordbærgrenda ungdomsskole trekkes frem som eksempel. Det interessante er at håndteringen av mobbeproblemet på Jordbærgrenda ungdomsskole sammenfaller med viktige element i Olweus-programmet og program som RESPEKT, nemlig økt fokus på disiplinære reaksjoner mot mobbing og styrking av lærerinspeksjoner i skolegården og innendørs. Jordbærgrenda ungdomsskole begynte mobbearbeidet med en utvidet og styrket lærerinspeksjon. Det holdningsskapende arbeidet blant elevene har også stått sentralt; mobbing og antisosial atferd skal ikke tolereres. Skolen har en handlingsplan mot mobbing som gir svært detaljerte og presise anvisninger på hva som skal gjøres og hvem som har ansvar for hva hvis mobbesituasjoner skulle oppstå. Dette er tiltak som har hatt god effekt. I 2009 svarte under 1 % av elevene at de var blitt mobbet.

I rådmannens tiltakspakke står det mange fine ord, men dessverre få konkrete tiltak. Ingen midler følger med, og igjen overlates det til skolene å gjøre ressursmessige prioriteringer. Kun dersom skolene har «særskilt høye tall for mobbing», vil direktøren gripe inn. Dette er ikke godt nok! Vi er konservative når vi sier at 5 % av alle barn i Norge blir mobbet. Det er 37500 barn, og i Stavanger utgjør det 730 barn. Det er et REELT tall. Slik må det ikke være. Det burde være en selvfølge at barna skal være trygge på skolen. Mobbing ødelegger mange liv hvert eneste år. Mobbing ødelegger oppvekstmiljøet. I tillegg koster mobbingen samfunnet milliarder hvert år i helseutgifter. Disse pengene kunne vært spart. Tenk om Stavanger kommune kunne være en foregangskommune og redusere mobbingen i skolen til under 1 % - aller helst 0. Man kan ikke slippe hundrevis av barn ut i en skolegård og overlate dem til seg selv. Elevene må ha tilsyn. En økning i disiplinære og autorative tiltak i skolen vil koste penger, men det er ungene våre verdt!