Lysbakken bekrefter at Barneombudet ikke har formell myndighet overfor skolen

25. november 2011
Posted in Nyheter

Vi er takknemlige for at statsråd Audun Lysbakken tok seg tid til å svare på våre spørsmål om regjeringens mobbesatsing via Barneombudet. Lysbakken bekrefter at satsingen er stillingene Barneombudet nå har utlovet hvor mobbing ikke er spesifisert og at Barneombudet fortsatt ikke vil ha formell autoritet overfor skolen.

Vi må innrømme at vi er litt skuffet. Skjebnen til barn og unge hviler i dag i skolens ønske og evne til å se mobbingen. Fortvilte foreldre kontakter oss når skolen velger å ikke se. Det er opplagt at skolen ikke kan ha all makt. Foreldre må også få autoritet. Norge har gode fagmiljø som vet hvordan mobbing kan stoppes. Samtidig prøver vi å forstå at politiske prosesser tar tid. Vi har dog et inderlig ønske om at foreldrenes organisasjon blir hørt neste gang, det er jo våre barn det gjelder. All jobbing mot mobbing er viktig og denne satsingen vil uansett hjelpe mange barn og familier.

Les våre spørsmål og Lysbakkens ordrette svar.

Til Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Vi er takknemlige for anledningen til å stille ministeren disse spørsmålene. Det er gledelig å se at regjeringen aktivt går inn for å stoppe mobbing blant barn og unge. Samtidig er vi bekymret over at mobbetallene i skolen ikke går ned. Det er også bekymringsfullt at den elektroniske mobbingen øker.

1. Barneombudet skal bistå barn og unge og forhindre til dels alvorlige overgrep, inkludert mobbing. Hvordan tenker Dere at ungdom kan velge riktig kvaifisert person til denne jobben?
   
   Lysbakken svarer: Barn og ungdom har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Barn og unge skal ha innflytelse på de beslutninger som treffes. Barneombudet skal bidra til å fremme barns interesser i samfunnet. Det er derfor viktig at barn og unge får være med å finne det neste barneombudet. Rekrutteringsprosessen skal foregå ved at barna møtes til 2 samlinger. På den første samlingen skal panelet diskutere seg fram til hvilke krav departementet bør stille til det nye barneombudet. Barnas meninger skal videreformidles til departementet. Departementet holder nå på å lage et program som skal sikre at paneldeltakerne får god kjennskap til barneombudet. Målet er å gi deltakerne så gode forutsetninger som mulig for å komme med konstruktive innspill. Den andre samlingen skal foregå i forbindelse med intervju. Etter at et rekrutteringsfirma har testet kandidatenes faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner, skal det velges ut tre til fire kandidater som skal intervjues av både barne- og ungdomspanelet og av departementet. Panelet skal i intervjuene vurdere om kandidatene oppfyller kravene som er viktige for barn. Jeg tror at barna vil gi gode innspill som kan hjelpe meg å finne en kvalifisert person til jobben som barneombud. Det kan tenkes barn har et annet syn enn voksne på hva som er et bra barneombud og det er derfor viktig å fange opp dette.
   
   
2. Barneombudet utlyste nylig stillinger med fokus på skolerelaterte saker. Ordet mobbing var ikke nevnt i stillingsbeskrivelsene. Er dette regjeringens forventede mobbesatsing hos Barneombudet?
   
   Lysbakken svarer: Regjeringen har foreslått å styrke Barneombudet med flere stillinger slik at ombudet kan utvide sitt arbeid med bistand til elever og foreldre i alvorlige mobbesaker og slik at Barneombudets skolerettslige kompetanse og ressurser, knyttet til elevenes psykososiale miljø, styrkes. Dette vil bidra til å ivareta oppgaver knyttet til veiledning overfor elever og foresatte. Ombudet vil da styrke sin pådriverrolle for skolenes arbeid for gode og inkluderende skolemiljøer. Barneombudet er blitt tilført ressurser for å stå sterkere i arbeidet for elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Sentrale oppgave vil være å følge opp henvendelser knyttet til opplæringsloven Kap 9A, skolenes håndtering av klager og mobbesaker, skoleeiers håndtering av de samme sakene, og til slutt se på hvordan Fylkesmannens tilsyn fungerer.
   
   
3. Foresatte har i dag både rettigheter og kunnskap om mobbing. Det største problemet oppstår gjerne når skolen definerer bort mobbingen.  Aksjonsgrupper og Barneombudet har de senere år anmeldt til dels alvorlige mobbesaker, men samtlige har blitt henlagt. I praksis innebærer det at familier er avhengig av skolens vilje til å se mobbingen. Dette fungerer ofte fint, men dessverre slett ikke alltid. Vil regjeringens satsing på Barneombudet gjøre noe med denne maktesløsheten overfor skolen? Med andre ord; vil Barneombudet få noen form for reell autoritet overfor skolen?
   
   Lysbakken svarer: Barneombudets mandat er ikke endret, og derfor har Ombudet ingen beslutningsmyndighet overfor skolene. Det Barneombudet nå kan gjøre på en mer omfattende måte er å registrere saker, analysere og dokumentere systemsvikt og forslå tiltak. Videre kan Ombudet følge opp enkeltsaker og gi råd og veiledning. Det er den enkelte skole og skoleeier som skal påse at lover og regler blir fulgt og at elevenes rettsikkerhet blir ivaretatt. Her vil nå Barneombudet bedre kunne overvåke situasjonen og påpeke huller i sikkerhetsnettet under barndommen.
   
   Beste hilsen,
   Audun Lysbakken