Elevundersøkelsen 2013 – Mobbing skyldes ressursprioriteringer

Det er med stor interesse vi har lest tallene fra Elevundersøkelsen 2013. Det er positivt at tallene indikerer en liten nedgang i mobbetallene, men både forskerne ved NTNU og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen advarer mot å tolke tallene for optimistisk. Det er nemlig skjedd endringer i spørsmålene siden 2012, og derfor er ikke materialet direkte sammenlignbart. Ser vi isolert på spørsmålet om eleven er blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, svarer i år 4,2 % bekreftende, mot 6,8 i fjor. Imidlertid er det kommet flere nye spørsmål. Blant annet blir elevene spurt om hvor ofte noen har gjort narr av dem eller ertet dem slik at de ble leie seg. Her svarer 10,7 % at det skjer 2-3 ganger i måneden eller mer. Det er ikke lett å trekke entydige konklusjoner av dette eller sammenlikne tallene, for grensen mellom erting og mobbing er på ingen måte entydig. Kanskje har flere svart at de ble ertet rett og slett fordi de forstår begrepet erting bedre enn mobbebegrepet?

Mer interessant er svarene på noen av de nye spørsmålene:

«Hvor skjedde det?». Hele 74,8 % svarte at det skjer andre steder enn i klasserommet! Det skjer på gangen (13,4 %), på do (3,94 %), i dusjen (3,95 %), ute (35,95 %), på internett (4,37 %) og andre steder (4,37 %). Skolen har etter opplæringsloven ansvar for at elevene er trygge på skolen. Det gjelder både i klasserommet og mellom timene. Når det gjelder det som skjer i timene, vet vi at ikke alle lærere har den sosiale kompetansen og autoriteten i klassen som kreves for å hindre mobbing. Det gjelder selvfølgelig bare en liten del. De aller fleste lærere er dyktige og på alle måter skikket til å ta vare på ungene våre. Derfor skjer heller ikke hoveddelen av mobbingen i timen, for der er det voksne til stede. Mobbingen skjer der de voksne IKKE ER. Vi i Foreningen Mobbing i Skolen vil utfordre skolens eier på dette: Hvor stor er voksentettheten i friminuttene? Er det forskjell på kommunene? Følger de voksne med, eller står de i en krok og drikker kaffe?

Oppsiktsvekkende om nettmobbing: Det er også interessant at bare 4,37 % av elevene svarer at mobbingen har skjedd på Internett. Det er overraskende, for ikke å si oppsiktsvekkende, sett på bakgrunn av all medieomtalen omkring slik mobbing. Vi tror at tallene stemmer, og vi mener at fokuset på nettmobbing er viktig, men det må ikke ta oppmerksomheten vekk fra det som er hovedproblemet, nemlig mobbingen på skolen.

«Gjorde skolen noe som hjalp deg?» Dette svarte elevene:

32,26 % Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg.

18,25 % Nei, skolen har ikke gjort noe som hjelper meg.

21,14 % Er litt usikker

17,44 % Ja, de gjorde litt

10,92 % Ja, de gjorde mye

Dett er mildt sagt nedslående. Men, tallene må sees i sammenheng med svaret på hvor ertingen/mobbingen skjedde. Vi tror ikke de fleste lærere snur seg vekk når de ser mobbing. Men vi tror at når de voksne ikke ser mobbing, kan de heller ikke gjøre noe. For å gjenta: Mobbingen skjer der de voksne IKKE ER.

Jeg vil hente frem et interessant fakta: NIFU-rapporten om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering, bestilt av utdanningsdepartementet viste til at skoler som ikke har mobbe-program, også kan få til gode resultater, og Jordbærgrenda ungdomsskole ble trukket frem som eksempel. Det interessante er at håndteringen av mobbeproblemet på Jordbærgrenda ungdomsskole sammenfaller med viktige element i Olweus-programmet og program som Respekt, nemlig fokus på disiplinære reaksjoner mot mobbing og styrking av lærerinspeksjoner i skolegården og innendørs. NIFU rapporten forteller oss altså det samme som tallene fra årets elevundersøkelse: De voksne må være der barna er og de må følge med og gripe inn!

NIFU rapporten fra noen år tilbake fortalte oss altså nøyaktig det samme som tallene fra årets elevundersøkelse forteller. Nå har vi snart forsket oss halvt i hjel på mobbing i dette landet, og så viser tallene oss noe vi hverken trenger å være forsker eller politiker for å forstå; de voksne må være der barna er, og de må følge med og gripe inn. Så enkelt er det! Vi kan ikke annet enn å tro at dette er noe både skolepolitikere og skoleadministrasjon vet. Og da tror jeg vi etter hvert nærmer oss kjernen av problemet. Dette er tiltak som koster penger og vi må ha lærerorganisasjonene med på laget. Det er altså et ressursproblem. Så kjære skolens eiere og politikere: Slutt med tåkepratet og sørg for å sette inn de ressursene som må til for å gjøre skolen til et trygt sted å være.

Marit S. Bjørkevoll

Foreningen Mobbing i Skolen

Publisert i Stavanger Aftenblad 22. januar 2014