Meny

Nyheter

Mobbing og enkeltvedtak

På trykk i Fædrelandsvennen 30. april 2013.

Skrevet av Styremedlem Marit Bjørkevoll

alt

Ifølge opplæringslovens Paragraf 9a skal skolen fatte enkeltvedtak når det varsles om mobbing. Men mye tyder på at mange skoler overser denne bestemmelsen. Fædrelandsvennen gjorde nylig en selvstendig kartlegging av samtlige skoler i 9 kommuner for å finne ut hvor mange vedtak som har blitt fattet de siste 3 årene. Flere skoler hadde ikke hadde fattet et eneste enkeltvedtak! Paragraf 9.a.3 i opplæringsloven trådte i kraft i 2002. Det er altså en lov som skolen har hatt over 10 år å gjøre seg kjent med. Allikevel er det mange skoler som ikke følger loven, som overser påleggene i opplæringsloven og forvaltningsloven. Hvorfor?

Synes de at mobbing ikke er så farlig? Dreier dette seg om holdninger? Skal vi toe våre hender og overlate barna til seg selv, og så bare bøte på skadene til barna som har fått skader av mobbingen? Nei, sier loven; det skal vi ikke. Skolene skal være et trygt sted for alle barn. Og skolene skal drive et kontinuerlig arbeid for å avdekke og stoppe mobbing. Det handler om grensesetting. Et begrep som er selvfølgelig i all barneoppdragelse, men som skolen altfor ofte vegrer seg for å ta ansvaret for.

Mangler de kompetanse? Mye tyder på det. Ved en av lærerskolene på Vestlandet har studentene en eneste forelesning om mobbing på alle de tre årene de går på skolen. Kan vi forvente at de i løpet av en forelesning skal lære hva mobbing dreier seg om? Lærerne trenger mer kompetanse. Opplæringsmiljø og sosial kompetanse må bli et hovedfag på lærerstudiet. Ingenting gror på steingrunn, og barn må være trygge og trives for å kunne lære.

Mangler de ressurser? Rektor har en travel hverdag og en liten administrativ stab. Da er det selvfølgelig krevende å følge en formell saksgang, og det er nok enklere å kalle problemet et engangstilfelle, ta en samtale med barna og be alle være snille mot hverandre. Å fatte et enkeltvedtak krever mye mer arbeid. Men de som styrer i dette landet mener at det er så viktig at det blir satt en stopper for mobbing at de har vedtatt en lov om hvordan disse sakene skal håndteres. Det må skolen ta konsekvensen av.

Loven sier helt klart at de har et ansvar for det psykososiale miljøet på skolen. Og snart fatter regjeringen med stor sannsynlighet et vedtak som gir dem en vektig grunn til å ta det ansvaret på alvor: Skolene får bevisbyrde i erstatningssaker. Endelig. Det er et gjennombrudd for mobbearbeidet. Jeg håper vi om 100 år vil vi se oss tilbake og synes det er grotesk at man på 2000 tallet påla folk til å sende barna til en skole som ikke tok ansvar for at alle barna hadde det bra der. Vil vi komme dit, er det på tide at skolene begynner å forholde seg til den loven som er laget for å gi ungene våre en tryggere skolehverdag.