Sammen skal vi leve - uten mobbing

«En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser». Bilder av folk som står sammen flimrer over skjermen. Folk som synger. Ektefølt sang om barn av regnbuen. Det er vakkert og rørende. Men i dag har jeg også sittet og sett andre bilder på skjermen. Bilder av tekst og tall. Tallene forteller meg at 55 000 barn i Norge blir mobbet. Tekstene forteller om ødelagte menneskeliv. Hvem synger for dem?

Mange tror det ikke nytter. Lærere og rektorer gjør sitt beste, og det må være godt nok, vil noen si. Få sier det høyt, men noen mener til og med at det faktisk ikke er lærerens oppgave å hindre mobbing. Deres oppgave er å undervise, ikke « å oppdra» ungene. Nylig slo Høyesterett fast at det ikke er nok å gjøre sitt beste, og at det definitivt er skolens plikt å sørge for et trygt læringsmiljø. En mann ble tilkjent nærmere en million i erstatning fordi en skole i Kristiansand kommune ikke fikk slutt på mobbingen.

Andre kaster tiden vekk med prat. Nylig sendte Manifest mot mobbing ut sin invitasjon til årets mobbekampanje: Voksne skaper vennskap.Så flott, tenker jeg. I forrige uke var det seminar om mobbing på Stortinget. Så flott, det også. Seminarer, forskningsrapporter, mobbekampanjer, mobbeprogram, pilotprosjekt i regi av FUG, UDIR osv. osv. Bra, flott. Jo det er det, men hvorfor ser vi ingen bevegelse i mobbetallene. Hvorfor får vi fremdeles telefoner fra fortvilte foreldre som ikke blir tatt på alvor når de kontakter skolen og er bekymret for barna sine?

Kan vi ønsker mer? Vi vet så mye i dette landet om mobbing. Vi har kanskje verdens beste ekspertise på området, og vi vet hva som må til. Så hvorfor setter vi ikke i gang de tiltakene som er nødvendig? Er det fordi det er så forferdelig vanskelig å stanse mobbing? Det er det ikke - hvis man vil. Og det er det det handler om: VILJE. I dag er det ene og alene opp til skolene å avgjøre hvordan de skal gripe fatt i problemet. Det finnes mobbeprogram og veiledninger til skolene, men det hjelper ingenting hvis det ikke fins VILJE. Derfor kan vi ikke lenger la det være opp til skolen å definere mobbing og hvordan det skal håndteres. Mobbearbeidet må styres fra sentralt hold. Det må innarbeides i lærernes utdanning og i lærernes arbeidsoppgaver, og hvis skolene ikke gjør jobben de skal gjøre, må det få konsekvenser. Det gror ingen blomster på steingrunn; ingen barn kan vokse i et utrygt læremiljø.

Stjeler vi fra de unge? Skal vi gjøre noe mer enn å snakke, koster det noe. Og da er vi plutselig inne på dette ordet igjen: VILJE. Det er ikke så fryktelig vanskelig å arrangere seminarer og skrive under mobbemanifest. Det er langt vanskeligere å gjøre gjennomgripende endringer i måten vi driver skole på. Det er også langt vanskeligere å få gjennomslag for å bevilge de kronene som trengs for å gjennomføre disse endringene. Vi vet at det er blitt gjort og gjøres mye bra mobbearbeid. Det er mange aktører som er i sving, men nå er det på tide at regjeringen tar tak og koordinerer arbeidet, samler trådene, tar styringen og gir skolene retningslinjer, verktøy og ressurser til å gjennomføre arbeidet for et godt læringsmiljø og en mobbefri skole. 2 millioner her og 5 millioner der til ulike prosjekt er ikke nok. Å skape et trygt skolemiljø koster penger, men det skylder vi ungene våre.

Vi må sikre trygghet for de som kommer etter oss. Ikke bare trenger skolen verktøy og ressurser, de trenger også en avgjørende motivasjonsfaktor: Konsekvenser. Det kan ikke fortsette å være slik at skolene kan definere bort mobbeproblemet. Foreldrene MÅ ha et mobbeombud eller annen myndighet å henvende seg til som kjenner skolen, som snakker samme språk som skolefolket og som har autoritet ovenfor skolen. Dagens ordning med klageadgang til skolesjef eller fylkesmann fungerer ikke. Vi vet at slike saker kan dra ut i årevis. Det er et hån mot barnet. Jo lenger tid det tar før det blir grepet fatt i mobbingen, jo større er sjansen for at barnet blir stigmatisert og “gror fast” i rollen som mobbeoffer. Vi kan ikke tillate at det skjer.

Sammen skal vi leve. Alt mobbearbeid er verdibasert.Vi må tro på mennesket, på inkludering, på fellesskap. Det er det mobbearbeid handler om. Det handler om å lære ungene våre disse verdiene, ikke bare gjennom snakk, men gjennom grensesetting og nulltoleranse for mobbing. Det handler om morgendagens samfunn. Den rødgrønne regjeringen har dratt beina etter seg i 7 år. 7 er et lykketall, regnbuens tall. Vi venter spent. Må vi få en blå regjering før problemet blir tatt på alvor? En ting er sikkert. Den politikeren som slutter å snakke og begynner å handle, vil endre samfunnet og gjøre det lettere for alle å synge med: Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror.

Marit Bjørkevoll, styremedlem i Foreningen Mobbing i Skolen.