Evnerike barn og mobbing

Evnerike og høyt begavede barn er en av de mest oversette gruppene i det norske mobbearbeidet. I vårt hjelpearbeid har vi gjennom årene sett et tydelig mønster: barn som skiller seg ut ved å tenke, spørre og lære annerledes enn jevnaldrende, er utsatt for både utfrysing og mobbing — og møter i tillegg et skolesystem som ofte feiltolker det de opplever.

Annerledeshet gir risiko

Mobbing rammer gjerne den som skiller seg ut. For evnerike barn kan annerledesheten ligge i ordforrådet, i interessene, i intensiteten — eller i at de stiller spørsmål læreren ikke har svar på. Noen kjeder seg så sterkt i undervisningen at de reagerer med uro eller tilbaketrekning. Da er veien kort til at barnet defineres som problemet: reaksjonene tolkes som atferdsvansker eller sosiale vansker, mens mobbingen og mistrivselen som ligger under, blir oversett.

For familien blir dette en dobbel kamp: først for at mobbingen skal tas på alvor, deretter for at barnets sterke sider skal anerkjennes i stedet for å sykeliggjøres.

En dokumentert blindsone

Da Djupedalutvalget utredet skolemiljø og mobbing (NOU 2015:2 «Å høre til»), var Foreningen Mobbing i Skolen den eneste høringsinstansen som dokumenterte evnerike barns mobbeutsatthet. Vårt høringssvar bygget på over tjue kilder — blant annet Høyesteretts dom i Kristiansand-saken (HR-2012-00241-A), der en kommune ble holdt erstatningsansvarlig etter årelang mobbing, internasjonal forskning og utredninger som Marland-rapporten og EURYDICE-oversiktene, Salamanca-erklæringens prinsipp om at opplæringen skal tilpasses alle barns behov, og Dabrowskis arbeider om evnerike barns intensitet og sårbarhet. Svensk forskning har lenge vært lengre fremme enn norsk på feltet.

Vi løftet gruppen fordi hjelpetelefonen vår gjorde det umulig å overse den. Høringssvaret kan du lese her.

Rettighetene gjelder uansett hvem barnet er

Opplæringslova kapittel 12 skiller ikke mellom barn: retten til et trygt og godt skolemiljø (§ 12-2) og skolens aktivitetsplikt (§ 12-4) gjelder fullt ut — og det er barnets egen opplevelse som er utgangspunktet, ikke skolens tolkning av hvorfor barnet reagerer. Hvis skolen møter deg med at barnet «er for sensitivt», «må tåle mer» eller «egentlig strever med noe annet», er det verdt å vite at loven ikke åpner for slike avvisninger. Se Kjenn dine rettigheter og skolens plikter.

Råd til foreldre

• Dokumentér både mobbingen og barnets styrker. En sakkyndig vurdering eller kartlegging kan hindre at barnets reaksjoner feiltolkes. Skaff dokumentasjon gjelder her som ellers.
• Be om at tiltak rettes mot miljøet, ikke bare mot barnet. Evnerike barn hjelpes ikke av å «tilpasses ned» — de trenger et miljø der det er trygt å være den de er, og faglige utfordringer som gjør skolehverdagen meningsfull.
• Søk fellesskap. Andre familier med evnerike barn kjenner mønstrene igjen — se nettverk for høyt begavede barn.
• Kontakt oss gjerne. Dette er et felt foreningen har arbeidet med i mange år, og du er ikke alene om erfaringen.