Vårt høringssvar til Utdanningsdirektoratet

Vi har vært familienes stemme for raskere hjelp til barna i mobbesaker og en oppreisningsordning som hjelper familien når det er som tøffest.

Les høringssvaret her og se teksten under her.

Utdanningsdirektoratet 28.02.2018
Lise Lee Neverdal og Dardan Idrizi (oppreisningsordning)

Cathrine Emblem og Marianne Føyn Berge (tidsfrister)
Deres referanse: 2018/12180 2018/8919

Høringssvar

Vi takker for invitasjon til å komme med innspill om behandlingsfrist og oppreisningsordning. Dette er to viktige saker; rask hjelp i mobbesaker og økonomisk kompensasjon/oppreisning vil ha stor betydning for mange familier.

Høringssvar om behandlingsfrist

Lang behandlingstid kommer i tillegg til fristen skolen får på å iverksette tiltak, til sammen kan det gå opp til et halvt år uten at barnet har fått det bedre. Mange barn får ikke den raske hjelpen som er intensjonen i det nye regelverket. Vi ser behov for bedre retningslinjer for å oppfylle regelverkets intensjon.

Vi merker en positiv effekt av tidsfristen på én uke for man kan klage til fylkesmannen. Det er fristende å pålegge fylkesmannen kort behandlingstid, men vi har to betenkeligheter:

Saker har ulik kompleksitet, alvorlighetsgrad og varierer i forhold til hvor akutt det er for barnet. Det er viktig at alle sakene blir behandlet på en forsvarlig måte.
Vi frykter at maksimal behandlingstid kan blir “normal” behandlingstid, slik at resultatet i praksis kan bli lengre behandlingstid i en del saker.

Vårt fokus er å trygge barnet i skolen så raskt som mulig, dette har fylkesmannen mulighet til ved å pålegge skolen midlertidige tiltak. Det kan eksempelvis være å skjerme barnet fra vold og krenkelser, pålegge skolen å utvikle ny aktivitetsplan og å følge opp familiene til de involverte barna.

Vi ønsker derfor krav til behandlingstid for midlertidige tiltak:

Når barnet er i en mobbesituasjon, skal fylkesmannen i løpet av én uke vurdere om/ hvilke midlertidige tiltak som skal iverksettes slik barnet trygges mens klagen behandles.
Skolen og familien vil erfaringsmessig ha avvikende oppfatninger når de foresatte oppretter klagesak. Barnet og familiens opplevelse av situasjonen skal ligge til grunn for kravet om midlertidige tiltak innen en uke.
Midlertidige tiltak skal evalueres, og om nødvendig endres, i løpet av saksbehandlingstiden. Fokus skal til enhver tid være å sikre barnets rett til trygg skolegang.

Høringssvar om oppreisningsordning

I Sverige er det Barne och- Elevombudet som sørger for erstatning til familiene, mens bøter og andre korrektiv ilegges av Skoleinspektionen. Vi var i utgangspunktet kritiske til å gi fylkesmannen fornyet tillit som klageinstans, men ser nå at de gjør en betydelig bedre jobb enn tidligere. Det er dog betenkelig at selv om ca. 50.000 barn mobbes jevnlig, noen med mange medhold hos fylkesmannen, har ikke fylkesmannen ilagt noen skoleeiere tvangsmulkt. Det kan være fristende å legge oppreisningsordningen til en instans med større tillit i forhold til barnas og familiens behov. Fylkesmannen er allerede svekket i forhold til svensk modell, ved at de kan overstyres av en ankeinstans, de er i “linjen” med ulike roller overfor skolene og de mangler et sentralisert fagmiljø. Disse potensielle svakhetene var kjente da de fikk fornyet tillit. Skolens interesseorganisasjoner og fylkesmannskontorene over hele landet jobbet for å beholde klageordningen hos fylkesmannen. En forutsetning for å beholde dette ansvaret, må være at de ivaretar elevenes rettssikkerhet like godt som det svenske Barn- och Elevombudet.

Vi ønsker derfor å legge erstatningsordningen til klageinstansen, etter svensk modell. Det innebærer at:

Familien trenger kun å klage saken inn til fylkesmannen. FM vurderer om det er grunnlag for å søke oppreisning. Oppreisningen kan ha to element;

Erstatning for kostnader og tapte inntekter relatert til mobbesaken
“Tort og svie”

I Sverige er erstatningsbeløpene ofte moderate. Norge har et høyere kostnadsnivå, så beløpene vil naturlig ligge høyere, men vi snakker ikke nødvendigvis om millionerstatninger. Det vi ønsker er en rask erstatningsordning som gir en økonomisk kompensasjon, som hjelper familien i en vanskelig situasjon, samtidig som man opplever en psykologisk oppreisning som gjør det enklere å gå videre.
Fylkesmannen krever erstatningen av skolens eier.
Hvis skolens eier ikke anerkjenner kravet, fremmer fylkesmannen, etter nærmere vurdering, kravet for retten. I så fall vil skoleeier også kreves for saksomkostninger. I Sverige blir de fleste krav fra Barne- och Elevombudet akseptert av skoleeier, og rettssak unngås.

For familien vil en slik modell være til enorm hjelp:

Klagesaker er svært belastende for familien, som ofte allerede er i krise. Å slippe to klagesaker er en vesentlig fordel.
Den som vurderer erstatningsbehovet kjenner alle detaljene i saken, og kan gjøre en kompetent vurdering, uten ekstra belastning for familien.
Rask kompensasjon kan ha stor betydning. Noen blir sykmeldte, jobber med mobbesaken i arbeidstiden, blir utmattet og i verste fall slutter i jobben, selger hjemmet og flytter. Barn kan ha akutt behandlingsbehov. Å få rask økonomisk hjelp betyr at familien får støtte når belastningen er som størst.
Utlegg til advokat og risikoen for å bli sittende med saksomkostninger gjør at mange familier kvier seg for å gå til retten, selv i grove mobbesaker. At klaginstansen gjør dette for familien vil være av stor betydning.

Fylkesmannen mangler i dag prosedyrekompetanse, men vi mener det ikke bør være avgjørende. Fylkesmannen må tilføres verktøyene og kompetansen som er nødvendig for å utøve sitt mandat som klageinstans.

Med vennlig hilsen

Foreningen Mobbing i Skolen

Irma M. Rustad

Generalsekretær

Vedlegg: Kilder